Egenkapital

Egenkapital er et sentralt begrep, spesielt når man tenker på lån. Det stilles ofte krav til hvor mye man må ha, og renten vil også ofte være avhengig av hvor mye man stiller med.

Hva er egenkapital?

Egenkapital er penger som tilhører en person eller foretak. Ordet er ganske selvforklarende, det er ens egen kapital. Begrepet er mye brukt i forbindelse med lån og da er egenkapitalen den andel penger du selv går inn med. Lånegiver vil da stille med resten.

Men du kan også ha egenkapital i form av verdier. Skal du for eksempel selge en bolig og kjøpe en ny er det naturlig å regne med boligverdi minus eventuelt lånet du måtte ha på boligen du selger som potensiell egenkapital.

Hvor mye egenkapital må man ha for å få lån?

Hvor mye egenkapital man må ha for å få et boliglån er avhengig av en rekke ting. Andre typer lån som forbrukslån og billån har ikke spesielle krav til egenkapital.

For boliglån er det lovfestet at man må stille med 15 % i egenkapital, samt at samlet lån ikke overstige 5 ganger inntekt. Bankene har i noen tilfeller lov til å fravike fra disse reglene. Bankene har en kvote på intill 10 % av utlånsvolumet hvert kvartal som kan avvike, men under pandemien i 2020 er denne økt til 20 %.

Merk også at banken er pålagt å vurdere en renteøkning på 5 % fra det aktuelle rentenivået for å se om lånetaker vil kunne håndtere dette.

Se hvor mye egenkapital du trenger for å oppnå 15 % egenkapital/belåningsgrad 85 % i vår boliglånskalkulator.

Særregler for Oslo

Regjeringen har innført noen tiltak for å begrense en tidvis eksplosiv prisveksten i boligmarkedet i Oslo. I motsetning til resten av landet så har bankene her en kvote på opp til 8 % av utlånsvolumet hvert kvartal som kan avvike fra regler om egenkapital og egen inntekt. Denne er også økt til 20 % under pandemien i 2020 slik som i resten av landet.

Lån med pant i sekundærbolig i Oslo kan ikke belånes med mer enn 60 %. Her vil du altså være nødt til å stille med hele 40 % egenkapital.

Hvorfor må man ha egenkapital?

Kravet om å stille med egenkapital gjør at lånegiver har mindre risiko opp i det hele. Lånegiver, som oftest banken, har da en sikkerhet i å mest sannsynlig ikke tape mer penger enn de har lånt ut dersom lånetaker ikke klarer å håndtere lånet samtidig som boligprisene synker.

Kravet til egenkapital skal også gi en sikkerhet og en beskyttelse for lånetageren selv. Flere banker og lånetagere vil garantert ønske å ta større risiko enn de nå kan, så lovkravet er i første omgang satt med tanke på at lånetakers økonomi ikke skal gå over ende ved bare mindre konjunktursvingninger eller endringer i privatøkonomien.

I tillegg er kravet om egenkapital et politisk verktøy for å forsøke å regulere og begrense boligprisveksten. Særkravet for Oslo ble innført etter en periode med en ellevill årlig prisvekst på over 20 %. Tiltaket kan ansees å ha fungert, med tanke på at man ikke har sett en tilsvarende stigning siden.

Kan man få boliglån uten egenkapital?

Hvordan opparbeide

Det finnes flere muligheter opparbeide seg egenkapital, oftest forbundet med sparing.

Er du under 34 år vil BSU (boligsparing for ungdom) være et godt valg. Med BSU kan du spare opp til 25.000 kroner i året og få en et skattefradrag på 20 %. Det totale maksbeløpet for BSU-sparing er 300.000. Skattefordelen her er en virkelig gavepakke og absolutt noe unge bør benytte seg av.

Har man et passe langsiktig perspektiv på sparingen bør man sterkt vurdere å spare i fond. Rentene på en sparekonto er i dag omtrentlig ikke-eksisterende, samt at den årlige prisveksten/inflasjonen vil gjøre at du faktisk kan tape på vanlig banksparing. Fast sparing i en diversifisert fondsportefølje har vist seg å være en bra måte å spare på for veldig mange. Over tid regnes det med at børsen stiger med rundt 8 % årlig. Det er trolig ingen spareprodukt kan skilte med tilsvarende rente.

Merk at det er en forbundet risiko med fondssparing som med andre investeringsprodukter. Langsiktig sparing med faste trekk er nøkkelen for å redusere denne risikoen.