Grunnbeløpet i folketrygden (1 G)

1 G er 118.620 kroner.

Verdien ble sist oppdatert 01.05.2023

Grunnbeløpet justeres årlig for å reflektere endringer i samfunnsøkonomien og levekostnader, samt sikrer at ytelser forblir relevante og støttende for mottakerne. Tallet blir offentliggjort rundt 20. mai hvert år. Det blir bestemt av Regjeringen og Stortinget. Det nye grunnbeløpet får tilbakevirkende kraft til 1. mai samme år.

Grunnbeløp per måned er 9.885 kroner.

Grunnbeløpkalkulator

Tabell med grunnbeløp

Betydningen av Grunnbeløpet

Grunnbeløpet (G) i folketrygden er en grunnleggende enhet i det norske velferdssystemet og spiller en sentral rolle i beregningen av ulike ytelser. Det påvirker direkte størrelsen på pensjoner, uføretrygd, og andre sosiale ytelser som utbetales fra folketrygden. Dette beløpet justeres årlig for å reflektere endringer i samfunnsøkonomien og levekostnadene, noe som sikrer at ytelser forblir relevante og støttende for mottakerne over tid.

Pensjoner

I pensjonssystemet brukes Grunnbeløpet til å fastsette minstepensjonsnivået og beregne den enkeltes pensjonsutbetalinger. Jo høyere Grunnbeløp, desto høyere blir pensjonsutbetalingene. Dette systemet sikrer at pensjonistenes inntekt holder tritt med lønns- og prisveksten i samfunnet, og bidrar til å opprettholde kjøpekraften for pensjonister.

Uføretrygd

For de som mottar uføretrygd, er Grunnbeløpet like kritisk. Uføretrygden beregnes som en prosentandel av Grunnbeløpet, basert på mottakerens inntekt før vedkommende ble ufør. En økning i Grunnbeløpet medfører derfor en direkte økning i uføretrygden, som hjelper uføre å opprettholde en stabil økonomisk situasjon.

Andre sosiale ytelser

Grunnbeløpet påvirker også beregningen av en rekke andre sosiale ytelser, inkludert sykepenger, foreldrepenger, og barnetrygd. Disse ytelsene er ofte beregnet som en prosentandel av mottakerens inntekt, opp til en maksimumsgrense definert i forhold til Grunnbeløpet.

Samfunnsmessig betydning

Ved å knytte sosiale ytelser til Grunnbeløpet, sikrer systemet at ytelser justeres i takt med økonomiske endringer, og bidrar til sosial stabilitet og økonomisk sikkerhet for individer som er avhengige av disse ytelsene. Dette understreker Grunnbeløpets fundamentale betydning i det norske velferdssystemet, ikke bare som et regnskapsteknisk verktøy, men som en mekanisme for sosial rettferdighet og omfordeling.

Årlig justering

Grunnbeløpet i folketrygden justeres årlig for å sikre at de sosiale ytelsene som beregnes basert på dette beløpet, holder tritt med den økonomiske utviklingen i samfunnet. Årlig justering er avgjørende for å opprettholde kjøpekraften til mottakere av pensjoner, uføretrygd, og andre sosiale ytelser. Prosessen og faktorene bak disse justeringene reflekterer en balanse mellom økonomisk bærekraft og sosial rettferdighet.

Prosessen

Justeringen av Grunnbeløpet er en del av en årlig prosess hvor flere aktører er involvert, inkludert regjeringen og Stortinget. Prosessen starter med en gjennomgang av den økonomiske situasjonen i landet, inkludert lønnsvekst og prisstigning. Statistisk sentralbyrå (SSB) leverer ofte nødvendige økonomiske data som grunnlag for vurderingen.

Forslag til nytt Grunnbeløp utarbeides basert på denne gjennomgangen, og inkluderes i det nasjonale budsjettforslaget som regjeringen legger frem for Stortinget. Etter politisk behandling blir det nye Grunnbeløpet vedtatt og trer i kraft, vanligvis fra og med 1. mai hvert år. Dette sikrer at Grunnbeløpet reflekterer den økonomiske situasjonen i det aktuelle året.

Faktorene som påvirker endringene

Flere nøkkelfaktorer ligger til grunn for justeringen av Grunnbeløpet:

• Lønnsvekst: For å sikre at ytelsene holder tritt med lønnsutviklingen i samfunnet, tas lønnsveksten i betraktning. Dette er viktig for å opprettholde mottakernes kjøpekraft og levekår.
• Prisstigning: Inflasjon eller prisstigning på varer og tjenester påvirker også justeringen. Høy inflasjon kan erodere kjøpekraften til ytelsene, noe som gjør justeringer nødvendige for å kompensere for dette.
• Økonomisk bærekraft: Det er viktig å balansere behovet for å opprettholde kjøpekraften til ytelser med behovet for økonomisk bærekraft i folketrygden. Dette innebærer vurderinger rundt statens finansielle kapasitet til å opprettholde og justere disse ytelsene over tid.
• Sosialpolitisk målsetting: Justeringene reflekterer også bredere sosialpolitiske målsettinger, som å redusere fattigdom, fremme sosial inkludering, og sikre en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser.