Kredittkort og underholdning: derfor er impulskjøp og rente en dårlig kombinasjon

Rundt 3,5 millioner nordmenn er registrert i Gjeldsregisteret med en eller annen form for usikret gjeld. Av kredittkortgjelden er over 42 milliarder kroner rentebærende – altså gjeld det faktisk påløper renter på – mot i underkant av 37 milliarder som gjøres opp innen fristen. Godt over halvparten av kredittkortgjelden i Norge koster med andre ord penger hver eneste måned.

En stor del av den gjelden er ikke bygget opp av store, planlagte kjøp. Den er bygget opp av mange små.

Den rentefrie perioden er hele poenget – og hele fellen

Et kredittkort er i utgangspunktet gratis å bruke hvis du betaler hele beløpet innen forfall. De fleste kort gir mellom 30 og 45 rentefrie dager, og bruker du kortet slik, låner du penger uten kostnad.

Problemet oppstår i det øyeblikket du ikke gjør opp fullt. Da faller den rentefrie perioden bort, og de effektive rentene på norske kredittkort ligger typisk mellom 20 og 30 prosent. Det er en helt annen kostnad enn boliglån eller billån, og den løper videre til saldoen er nede i null.

Noen tjenester lar deg styre, andre går av seg selv

Store kjøp planlegges. Du vurderer en vaskemaskin, sammenligner priser og bestemmer deg. Underholdningskjøp fungerer motsatt: de er små, hyppige og krever nesten ingen beslutning.

Men digitale tjenester skiller seg fra hverandre i hvor mye kontroll de faktisk gir deg. Et strømmeabonnement fornyes automatisk uten at du foretar deg noe, og et abonnement du glemte i fjor koster nøyaktig like mye i år.

Andre tjenester går motsatt vei og lar deg sette rammen selv. Nettkasinoer som Shotz tilbyr verktøy for å holde forbruket under kontroll, der du bestemmer grensen på forhånd i stedet for å summere opp i etterkant.

Skillet er verdt å ha med når du setter opp budsjettet. Der du kan sette en grense, bør du gjøre det. Der du ikke kan – som med abonnementer som fornyes av seg selv – må du gå gjennom listen jevnlig i stedet.

For det er summen som teller. Femti kroner her og to hundre der blir fort et firesifret beløp i måneden, og havner det på et kredittkort som ikke gjøres opp, betaler du rente på underholdning du for lengst har brukt opp.

Minstebeløpet er den dyreste knappen på fakturaen

Norske kredittkortfakturaer har alltid et minstebeløp. Det er som regel en liten andel av saldoen, og det føles ansvarlig å betale det.

Et regneeksempel viser hvorfor det ikke er det. Si at du har bygget opp 10 000 kroner i saldo på et kort med 25 prosent effektiv rente, og at minstebeløpet er tre prosent av saldoen med et gulv på 250 kroner. Betaler du kun minstebeløpet hver måned, bruker du nesten seks år på å bli kvitt gjelden, og du betaler rundt 7 500 kroner i renter på veien. Regningen på 10 000 kroner har da kostet deg i overkant av 17 500.

Samme saldo, samme kort, men med en fast innbetaling på 1 000 kroner i måneden: nedbetalt på tolv måneder, med i underkant av 1 200 kroner i renter.

Forskjellen er ikke inntekt eller flaks. Den er utelukkende hvor stor andel av saldoen du betaler ned hver måned.

Slik holder du underholdning utenfor kredittgjelden

Noen enkle grep monner mer enn folk tror:

Sett grensen før, ikke etter

Fellesnevneren er at grensen må settes på forhånd. Det gjelder strømmeabonnementer, det gjelder kjøp i spillbutikker, og det gjelder pengespill – der de fleste seriøse aktører tilbyr innskudds-, taps- og tidsgrenser du kan aktivere selv.

Underholdning er en utgift, ikke en investering. Behandler du den slik, og betaler den med penger du har fremfor kreditt du må betjene, slipper du å oppdage hva den faktisk kostet først når fakturaen kommer.