Fremskrittspartiets forsøk på å avvikle Norges pengespillmonopol

Norges pengespillmarked er i dag regulert gjennom en enerettsmodell hvor statseide Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har enerett til de aller fleste pengespill. Norsk Tipping har tradisjonelt hatt størsteparten av markedet – for eksempel hadde selskapet en samlet omsetning på om lag 42 milliarder kroner i 2021 – og i 2019 var overskuddet 5,7 milliarder kroner.

Imidlertid er det et betydelig uregulert nettmarked: Lotteri- og stiftelsestilsynet anslår at 200–250 000 nordmenn spiller hos utenlandske spillselskaper, hvor de i 2023 la igjen rundt 1,6 milliarder kroner. Denne bruken av penger hos utenlandske aktører er blant grunnene til at Fremskrittspartiet taler for endring av dagens modell.

Fremskrittspartiets standpunkt og forslag

FrP har lenge vært det fremste regjeringspartiet for liberalisering av pengespillmarkedet. Partiprogrammet slår klart fast at FrP «ønsker å oppheve enerettsmodellen og innføre en lisensordning for sports- og underholdningsspill på lik linje med våre naboland». Ved FrPs landsmøte i mai 2025 ble det videre vedtatt å tillate ordinær kasino- og pokerdrift i Norge, som også innebærer free spinn uten innskudd, noe som ligger i forlengelsen av partiets syn på å slippe til private spillselskaper.

FrP har også fremmet konkrete stortingsforslag på området. Høsten 2020 la FrP-representantene Himanshu Gulati og Silje Hjemdal frem et representantforslag der de ba om avvikling av spillmonopolet til fordel for en lisensordning. De argumenterte med at «spillmonopolet fungerer ikke, og cirka halvparten av norske onlinespillere bruker andre aktører enn Norsk Tipping». Partiet mener at dagens modell gir en svak innsats mot spilleavhengighet og at skatteinntekter går tapt til utlandet fordi mange spillere benyttet seg av utenlandske spillsider.

På denne bakgrunn har FrP formulert følgende hovedelementer i sitt krav om deregulering:

Fordeler og ulemper ved liberalisering

En eventuell åpning av spillmarkedet har flere potensielle fordeler og ulemper:

I sum trekker FrP frem forventede skattemessige gevinster og bedre kontroll som hovedargumenter for liberalisering, mens kritikerne viser til økt risiko for spilleavhengighet og mindre samfunnsmidler som ulemper.

Politiske og samfunnsmessige reaksjoner

Flere politiske partier og interessegrupper har uttrykt skepsis eller motstand mot å avvikle spillmonopolet. Et flertall i Stortingets kulturkomité understreket i 2017 at den norske modellen er «fremtidsrettet og forsvarlig», med hovedmål å motarbeide spilleproblemer under strengt kontrollerte former. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV har lenge vært tilhengere av å bevare enerettsmodellen. I en Stortingsdebatt i desember 2020 slo Sp-leder Geir Pollestad fast at «Senterpartiet slår ring om enerettsmodellen». SVs representant Freddy André Øvstegård pekte på at dagens modell sikrer at overskuddet går til idrett og humanitære formål, og forsvarer eneretten som en måte å oppnå dette på. Også Høyre, partiet i regjering, har tradisjonelt støttet modellen; kulturminister Linda Hofstad Helleland skrev i 2016 at enerettsmodellen best ivaretar hensynet til spilleavhengige samtidig som den «genererer store inntekter for norsk frivillighet».

På den andre siden har FrP, og en mindre gruppe i Høyre, presset på for endring. Ifølge en opinionundersøkelse fra mars 2025 støtter 64 prosent av befolkningen dagens modell, mens bare 13 prosent ønsker lisensordning. Undersøkelsen var bestilt av arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, og deres administrerende direktør advarer om at det å endre modellen kan «skape problemer vi ikke overskuer i dag». Leder for Norges idrettsforbund viser til at dagens modell årlig gir over 7 milliarder kroner til idrett, kultur og frivillighet, samtidig som andelen spilleavhengige i Norge ble halvert fra 2019 til 2023. Disse tallene tolkes som tegn på at dagens modell fungerer etter hensikten.

Konsekvenser for nettspill

En av de mest omdiskuterte sidene ved liberalisering er hva det vil bety for nettkasinoer og andre nettbaserte spilltilbud. I dag er de fleste slike plattformer uten lisens i Norge, men norske spillere kan fritt registrere seg hos utenlandske tilbydere. Dersom en lisensmodell tillates, vil kjente utenlandske selskaper kunne søke norsk lisens og tilby sine tjenester rettet mot nordmenn. Opinionsundersøkelsen noterer spesielt at spillmodellen i dag hindrer aktører fra å operere lovlig i Norge. Dersom modellen endres, vil mange slike selskaper sannsynligvis forsøke å etablere seg i det norske markedet.

For Norsk Tipping vil økt konkurranse på nettspill kunne presse virksomheten til å fornye tilbudet og øke markedsføringen. Samtidig kan lisensiering av nye aktører bety at en større del av spillomsetningen kanaliseres via nettspill med høyere risiko. Flere rapporter fremhever at det gjerne skjer en forskyvning fra lavrisikospill (lotto, bingo) mot mer risikoutsatte kasinospill ved økt konkurranse. Ifølge Oslo Economics kan økt konkurranse og markedsføring generelt gi økt samlet spillvolum, noe som kan øke andelen problemspillere. På den andre siden vil norske myndigheter ved innføring av lisens få juridisk styring over flere deler av markedet enn i dag, noe som teoretisk sett kunne gjøre felles tiltak mot problematisk spilling enklere å administrere.

FrP ønsker å erstatte statens enerett med en lisensordning for å hente inn skatteinntekter fra utenlandske operatører og tilpasse Norge til en nordisk modell. Tilhengerne viser til økte inntekter som kan gi mer penger til idrett, kultur og forebygging av spilleproblemer. Motstanderne påpeker at modellen i dag genererer store frivillige midler og tilsynelatende holder spillavhengighet under kontroll. På bakgrunn av regjeringens utredninger og opinionsmålinger ser det ut til at et flertall av politikere og befolkning ønsker å bevare eneretten, mens FrP presser på for endring i tiden frem mot stortingsvalget 2025.