Kalender 1987

Kalender 1986 Kalender 1988

Helligdager 1987

• Torsdag 1. januar: 1. nyttårsdag
• Søndag 12. april: Palmesøndag
• Torsdag 16. april: Skjærtorsdag
• Fredag 17. april: Langfredag
• Lørdag 18. april: Påskeaften
• Søndag 19. april: 1. påskedag
• Mandag 20. april: 2. påskedag
• Fredag 1. mai: Arbeidernes dag
• Søndag 17. mai: Grunnlovsdag
• Torsdag 28. mai: Kristi Himmelfartsdag
• Søndag 7. juni: 1. pinsedag
• Mandag 8. juni: 2. pinsedag
• Fredag 25. desember: 1. juledag
• Lørdag 26. desember: 2. juledag

Påske 1987 - når faller påsken

• Søndag 12. april: Palmesøndag
• Torsdag 16. april: Skjærtorsdag
• Fredag 17. april: Langfredag
• Lørdag 18. april: Påskeaften
• Søndag 19. april: 1. påskedag
• Mandag 20. april: 2. påskedag

Se påske 2024

Pinse 1987

• Lørdag 6. juni: Pinseaften
• Søndag 7. juni: 1. pinsedag
• Mandag 8. juni: 2. pinsedag

Se pinse 2024

Jul 1987

• Torsdag 24. desember: Julaften
• Fredag 25. desember: 1. juledag
• Lørdag 26. desember: 2. juledag

Se jul 1987

Når skal man stille klokka?

Ved overgang mellom sommertid og vintertid (normaltid) stiller man klokken med én time.

Sommertid 1987

Sommertid starter søndag 29. mars (siste søndag i mars) klokken 02:00. Ved overgang til sommertid i Norge stiller man alle klokker frem én time i forhold til normaltid.

Vintertid 1987 (normaltid)

Vintertid starter søndag 25. oktober (siste søndag i oktober) klokken 03:00. Ved overgang til vintertid (også kalt normaltid) stiller man alle klokker tilbake én time i forhold til sommertid.

Piggdekk og vinterdekk - regler og dato

En sjåfør er selv ansvarlig for å ha tilstrekkelig veigrep gjennom hele året. Dette overstyrer kravet om mønsterdybde både i sommer og vinterperioden. Dekkene skal alltid være i god stand og tilpasset det gjeldende kjøretøyet.

Dato piggdekk og vinterdekk 1987

Piggdekk er tillatt i perioden som er definert som vintertid. Vintertid 1987 er fra 1. november til og med 26. april (første søndag etter 2. påskedag). I denne perioden er det et krav om å ha minimum 3 millimeter mønsterdybde. For Nordland, Troms og Finnmark gjelder dette kravet fra og med 16. oktober til og med 30. april.

Piggfrie vinterdekk er tillatt hele året.

Merk at det er egne krav for kjøretøy over 3.500 kg.

Farsdag 1987

Farsdag er en årlig hedersdag for fedre og faller i 1987 på søndag 8. november. Dagen varierer fra år til år. I Norge faller denne på den andre søndagen i november.

Morsdag 1987

Morsdag er en årlig hedersdag for mødre og faller i 1987 på søndag 8. februar. Dagen varierer fra år til år. I Norge faller denne på den andre søndagen i februar.

Flaggdager 1987

I Norge har vi 16 offesielle flaggdager. Statlige virksomheter er pålagt av flaggforskriften å flagge med statsflagget følgende dager:

• Torsdag 1. januar: 1. nyttårsdag
• Onsdag 21. januar: H.K.H. prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
• Fredag 6. februar: Samefolkets dag
• Lørdag 21. februar: H.M. kong Harald Vs fødselsdag
• Søndag 19. april: 1. påskedag
• Fredag 1. mai: Offentlig høytidsdag (Arbeidernes internasjonale kampdag)
• Fredag 8. mai: Frigjøringsdagen 1945
• Søndag 17. mai: Grunnlovsdagen
• Søndag 7. juni: 1. pinsedag
• Lørdag 4. juli: H.M. dronning Sonjas fødselsdag
• Mandag 20. juli: H.K.H. kronprins Haakon Magnus' fødselsdag
• Onsdag 29. juli: Olsokdagen
• Onsdag 19. august: H.K.H. kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag
• Fredag 25. desember: 1. juledag
• Mandag 13. september: Dagen for stortingsvalg (førstkommende er 13. september 2021)

Det kan også flagges med statsflagg ved andre festlige og høytidelige anledninger for nasjonen eller kongehuset. Som ved offesielle besøk av medlemmer av kongehuset eller utelandske statsoverhoder og fyrstelige personer.

Flaggtider

Flagget skal heises i perioden mars til og med oktober klokken 08:00. I perioden november til og med februar klokken 09:00. Flagget senkes ved solnedgang, men ikke senere enn klokken 21:00 dersom solen går ned etter den tid.

I fylkene Nordland, Troms og Finnmark heises flagget i perioden november til og med februar klokken 10:00 og senkes klokken 15:00.

Merkedager 1987

Andre merkedager i 1987:

• Søndag 8. februar: Morsdag i Norge 1987
• Lørdag 14. februar: Valentinsdagen
• Søndag 1. mars: Fastelavn
• Onsdag 4. mars: Askeonsdag
• Søndag 8. mars: Internasjonale kvinnedagen
• Fredag 20. mars: Vårjevndøgn
• Søndag 29. mars: Sommertid. Klokken stilles én time frem.
• Torsdag 9. april: Angrepet på Norge i 1940
• Onsdag 22. april: Jordens dag (Earth Day)
• Søndag 26. april: Piggdekk er tillatt til og med denne dagen.
• Torsdag 30. april: Piggdekk er tillatt til og med denne dagen i Nordland, Troms og Finnmark
• Lørdag 6. juni: Pinseaften
• Søndag 7. juni: Unionsoppløsningen 1905
• Tirsdag 23. juni: Sankthansaften
• Onsdag 24. juni: Sankthans
• Onsdag 22. juli: Offisiell sørgedag etter terrorangrepene i Norge 2011
• Fredag 11. september: Offisiell sørgedag etter terrorangrepene i USA 2001
• Fredag 16. oktober: Tillatt med piggdekk i Nordland, Troms og Finnmark fra og med denne dagen.
• Søndag 25. oktober: Vintertid. Klokken stilles én time tilbake.
• Lørdag 31. oktober: Allhelgensaften/Halloween
• Søndag 1. november: Allhelgensdagen
• Søndag 8. november: Farsdag i Norge 1987
• Fredag 27. november: Black Friday
• Søndag 13. desember: Luciadagen
• Torsdag 24. desember: Julaften
• Torsdag 31. desember: Nyttårsaften

Merkedager er spesielle dager som markeres for å feire, minne eller anerkjenne bestemte hendelser, personer, kulturer, eller samfunnsfenomener. De kan variere stort fra land til land og kultur til kultur, men felles for dem alle er at de tjener som viktige symboler for fellesskap, tradisjon, og verdier.

Kalenderen vi bruker i Norge i dag

Kalenderen som brukes i Norge i dag, er den gregorianske kalenderen. Denne kalenderen ble tatt i bruk i Norge i 1700, over 100 år etter at den først ble introdusert av pave Gregor XIII i 1582. Overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen var en del av en større reform for å korrigere akkumulerte feil i tidregningen og sikre en mer nøyaktig beregning av påskedatoen.

Den gregorianske kalenderen er en solkalender, som betyr at den er basert på jordens bevegelse rundt solen. Et år i denne kalenderen tilsvarer nesten nøyaktig den tid det tar for jorden å fullføre en runde rundt solen, noe som er omtrent 365,2425 dager. For å ta høyde for denne brøkdelen av en dag, har kalenderen skuddår med en ekstra dag, 29. februar, nesten hvert fjerde år.

Kalenderåret er delt inn i 12 måneder med ulikt antall dager: Januar (31 dager), Februar (28 eller 29 dager), Mars (31 dager), April (30 dager), Mai (31 dager), Juni (30 dager), Juli (31 dager), August (31 dager), September (30 dager), Oktober (31 dager), November (30 dager), og Desember (31 dager).

Den gregorianske kalenderen er nå den mest brukte sivile kalenderen over hele verden. I Norge, som i mange andre land, markerer kalenderen ikke bare tiden, men også offisielle helligdager, nasjonale merkedager, og er en viktig del av planleggingen i det daglige liv, i arbeidslivet, i utdanningssystemet og i kulturelle sammenhenger.