Kalender 1960

Kalender 1959 Kalender 1961

Helligdager 1960

• Fredag 1. januar: 1. nyttårsdag
• Søndag 10. april: Palmesøndag
• Torsdag 14. april: Skjærtorsdag
• Fredag 15. april: Langfredag
• Lørdag 16. april: Påskeaften
• Søndag 17. april: 1. påskedag
• Mandag 18. april: 2. påskedag
• Søndag 1. mai: Arbeidernes dag
• Tirsdag 17. mai: Grunnlovsdag
• Torsdag 26. mai: Kristi Himmelfartsdag
• Søndag 5. juni: 1. pinsedag
• Mandag 6. juni: 2. pinsedag
• Søndag 25. desember: 1. juledag
• Mandag 26. desember: 2. juledag

Påske 1960 - når faller påsken

• Søndag 10. april: Palmesøndag
• Torsdag 14. april: Skjærtorsdag
• Fredag 15. april: Langfredag
• Lørdag 16. april: Påskeaften
• Søndag 17. april: 1. påskedag
• Mandag 18. april: 2. påskedag

Se påske 2024

Pinse 1960

• Lørdag 4. juni: Pinseaften
• Søndag 5. juni: 1. pinsedag
• Mandag 6. juni: 2. pinsedag

Se pinse 2024

Jul 1960

• Lørdag 24. desember: Julaften
• Søndag 25. desember: 1. juledag
• Mandag 26. desember: 2. juledag

Se jul 1960

Når skal man stille klokka?

Ved overgang mellom sommertid og vintertid (normaltid) stiller man klokken med én time.

Sommertid 1960

Sommertid starter søndag 27. mars (siste søndag i mars) klokken 02:00. Ved overgang til sommertid i Norge stiller man alle klokker frem én time i forhold til normaltid.

Vintertid 1960 (normaltid)

Vintertid starter søndag 30. oktober (siste søndag i oktober) klokken 03:00. Ved overgang til vintertid (også kalt normaltid) stiller man alle klokker tilbake én time i forhold til sommertid.

Piggdekk og vinterdekk - regler og dato

En sjåfør er selv ansvarlig for å ha tilstrekkelig veigrep gjennom hele året. Dette overstyrer kravet om mønsterdybde både i sommer og vinterperioden. Dekkene skal alltid være i god stand og tilpasset det gjeldende kjøretøyet.

Dato piggdekk og vinterdekk 1960

Piggdekk er tillatt i perioden som er definert som vintertid. Vintertid 1960 er fra 1. november til og med 24. april (første søndag etter 2. påskedag). I denne perioden er det et krav om å ha minimum 3 millimeter mønsterdybde. For Nordland, Troms og Finnmark gjelder dette kravet fra og med 16. oktober til og med 30. april.

Piggfrie vinterdekk er tillatt hele året.

Merk at det er egne krav for kjøretøy over 3.500 kg.

Farsdag 1960

Farsdag er en årlig hedersdag for fedre og faller i 1960 på søndag 13. november. Dagen varierer fra år til år. I Norge faller denne på den andre søndagen i november.

Morsdag 1960

Morsdag er en årlig hedersdag for mødre og faller i 1960 på søndag 14. februar. Dagen varierer fra år til år. I Norge faller denne på den andre søndagen i februar.

Flaggdager 1960

I Norge har vi 16 offesielle flaggdager. Statlige virksomheter er pålagt av flaggforskriften å flagge med statsflagget følgende dager:

• Fredag 1. januar: 1. nyttårsdag
• Torsdag 21. januar: H.K.H. prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
• Lørdag 6. februar: Samefolkets dag
• Søndag 21. februar: H.M. kong Harald Vs fødselsdag
• Søndag 17. april: 1. påskedag
• Søndag 1. mai: Offentlig høytidsdag (Arbeidernes internasjonale kampdag)
• Søndag 8. mai: Frigjøringsdagen 1945
• Tirsdag 17. mai: Grunnlovsdagen
• Søndag 5. juni: 1. pinsedag
• Tirsdag 7. juni: Unionsoppløsningen 1905
• Mandag 4. juli: H.M. dronning Sonjas fødselsdag
• Onsdag 20. juli: H.K.H. kronprins Haakon Magnus' fødselsdag
• Fredag 29. juli: Olsokdagen
• Fredag 19. august: H.K.H. kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag
• Søndag 25. desember: 1. juledag
• Mandag 13. september: Dagen for stortingsvalg (førstkommende er 13. september 2021)

Det kan også flagges med statsflagg ved andre festlige og høytidelige anledninger for nasjonen eller kongehuset. Som ved offesielle besøk av medlemmer av kongehuset eller utelandske statsoverhoder og fyrstelige personer.

Flaggtider

Flagget skal heises i perioden mars til og med oktober klokken 08:00. I perioden november til og med februar klokken 09:00. Flagget senkes ved solnedgang, men ikke senere enn klokken 21:00 dersom solen går ned etter den tid.

I fylkene Nordland, Troms og Finnmark heises flagget i perioden november til og med februar klokken 10:00 og senkes klokken 15:00.

Merkedager 1960

Andre merkedager i 1960:

• Søndag 14. februar: Valentinsdagen
• Søndag 28. februar: Fastelavn
• Onsdag 2. mars: Askeonsdag
• Tirsdag 8. mars: Internasjonale kvinnedagen
• Søndag 20. mars: Vårjevndøgn
• Søndag 27. mars: Sommertid. Klokken stilles én time frem.
• Lørdag 9. april: Angrepet på Norge i 1940
• Fredag 22. april: Jordens dag (Earth Day)
• Søndag 24. april: Piggdekk er tillatt til og med denne dagen.
• Lørdag 30. april: Piggdekk er tillatt til og med denne dagen i Nordland, Troms og Finnmark
• Lørdag 4. juni: Pinseaften
• Tirsdag 7. juni: Unionsoppløsningen 1905
• Torsdag 23. juni: Sankthansaften
• Fredag 24. juni: Sankthans
• Fredag 22. juli: Offisiell sørgedag etter terrorangrepene i Norge 2011
• Søndag 11. september: Offisiell sørgedag etter terrorangrepene i USA 2001
• Søndag 16. oktober: Tillatt med piggdekk i Nordland, Troms og Finnmark fra og med denne dagen.
• Søndag 30. oktober: Vintertid. Klokken stilles én time tilbake.
• Tirsdag 1. november: Tillatt med piggdekk i hele Norge fra og med denne dagen.
• Lørdag 5. november: Allhelgensaften/Halloween
• Søndag 6. november: Allhelgensdagen
• Søndag 13. november: Farsdag i Norge 1960
• Fredag 25. november: Black Friday
• Tirsdag 13. desember: Luciadagen
• Lørdag 24. desember: Julaften
• Lørdag 31. desember: Nyttårsaften

Merkedager er spesielle dager som markeres for å feire, minne eller anerkjenne bestemte hendelser, personer, kulturer, eller samfunnsfenomener. De kan variere stort fra land til land og kultur til kultur, men felles for dem alle er at de tjener som viktige symboler for fellesskap, tradisjon, og verdier.

Kalenderen vi bruker i Norge i dag

Kalenderen som brukes i Norge i dag, er den gregorianske kalenderen. Denne kalenderen ble tatt i bruk i Norge i 1700, over 100 år etter at den først ble introdusert av pave Gregor XIII i 1582. Overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen var en del av en større reform for å korrigere akkumulerte feil i tidregningen og sikre en mer nøyaktig beregning av påskedatoen.

Den gregorianske kalenderen er en solkalender, som betyr at den er basert på jordens bevegelse rundt solen. Et år i denne kalenderen tilsvarer nesten nøyaktig den tid det tar for jorden å fullføre en runde rundt solen, noe som er omtrent 365,2425 dager. For å ta høyde for denne brøkdelen av en dag, har kalenderen skuddår med en ekstra dag, 29. februar, nesten hvert fjerde år.

Kalenderåret er delt inn i 12 måneder med ulikt antall dager: Januar (31 dager), Februar (28 eller 29 dager), Mars (31 dager), April (30 dager), Mai (31 dager), Juni (30 dager), Juli (31 dager), August (31 dager), September (30 dager), Oktober (31 dager), November (30 dager), og Desember (31 dager).

Den gregorianske kalenderen er nå den mest brukte sivile kalenderen over hele verden. I Norge, som i mange andre land, markerer kalenderen ikke bare tiden, men også offisielle helligdager, nasjonale merkedager, og er en viktig del av planleggingen i det daglige liv, i arbeidslivet, i utdanningssystemet og i kulturelle sammenhenger.